Knæleddsanatomi ved PFSS (Patellofemoralt smertesyndrom)

Smerte på, bak eller under kneskålen har ofte å gjøre med friksjon fra baksiden av kneskålen mot lårbenet. Baksiden av kneskålen er dekket med en glatt bruskyflate som beskytter og tillater kneskålen å gli mot den nedre, sentrale delen av lårbenet. Lårbenets overflate er også dekket med leddbrusk. Når leddbrusken påvirkes ved PFSS, øker friksjonen mellom kneskålen og lårbenet, noe som resulterer i direkte smerte. Problemet med oppmyket brusk på baksiden av kneskålen kalles også chondromalacia patella.

Ved PFSS påvirkes baksiden av kneskålen ved kraftig aktivering av den fremre lårmuskelen (quadriceps) og samtidig bøyning av knærne. Denne kombinasjonen presser kneskålen mot lårbenet. Hvis bruskyten er påvirket, utvikles ofte belastningsrelatert smerte rundt eller bak knærne, PFSS.

Ved bruskskader bak kneskålen, chondromalacia patella, klassifiseres problemet avhengig av graden av påvirkning på leddbrusken på en 4-graders skala. Chondromalacia grad 1 innebærer en mindre påvirkning på leddbrusken med en lett oppmykning. Chondromalacia grad 2 innebærer at leddbrusken er ytterligere påvirket, ofte med lettere sprekkdannelse i leddbrusken. Chondromalacia grad 3 og 4 innebærer omfattende skade på leddbrusken. Hver grad av påvirkning på leddbrusken påvirker smerteutviklingen på samme måte.

Årsaker til PFSS

PFSS kan oppstå ved intensiv fysisk aktivitet med repetitiv, høy belastning på knærne, for eksempel ved jogging, overdreven trappetrening, løping i bakker, samt intensiv hopptrening i friidrett.

Teknikken ved tyngre trening kan påvirke utviklingen av PFSS. Feil teknikk i vektløfting kan øke belastningen på den fremre lårmuskelen, med ytterligere trykk på baksiden av kneskålen mot lårbenet som en direkte konsekvens.

• Anatomiske forutsetninger som en for høy (patella lata) eller for lavt plassert kneskål (patella) påvirker ofte PFSS. 
• Unormal bevegelse av kneskålen (patellatracking) mellom de mediale og laterale femurkondylene kan påvirke utviklingen av PFSS med bruskpåvirkning. 
• En tydelig muskelubalanse mellom den indre og ytre delen av den fremre lårmuskelen kan øke ubalansen i kneskålen med risiko for å utvikle PFSS, patellofemoralt smertesyndrom.

PFSS, patellofemoralt smertesyndrom kan også forårsakes av anatomiske forhold, som Q-vinkelen, som måles som vinkelen mellom midten av lårbenet i forhold til midten av kneleddet, og som kan være for stor. En for stor Q-vinkel innebærer unormal bevegelse av kneskålen i forhold til lårmuskelen, med høyere risiko for å utvikle patellofemorale problemer.

• Økt pronasjon i foten påvirker knærne og lårmuskelen. Ved kraftig overpronasjon kan dette være en utløsende faktor som påvirker den fremre lårmuskelens bevegelsesretning.

Symptomer ved PFSS, patellofemoralt smertesyndrom

De vanligste symptomene ved PFSS er lokal smerte og ømhet på forsiden av kneleddet, på, bak eller under kneskålen. Ofte intensiveres knesmerter i kneleddet ved trening i trapper og bakker.

• Smerte over den fremre delen av kneleddet intensiveres ofte ved høyere belastning og aktivering av den fremre lårmuskelen. Ved trening og øvelser som knebøy eller trapp/bakke-trening kan dette ofte utløse ytterligere smerte. Bøyde knær og intens trening i bakker forsterker friksjonen over det berørte området bak kneskålen ved PFSS. 
• Smerte etter en viss tid med sittende stilling med bøyd kneledd. 
• Knatring fra kneskålen ved høyere belastning med bøyning av kneleddet. 
• Direkte smerte når kneskålen presses mot lårbenet i hvile. Trykket over kneskålen tilsvarer trykket når den fremre lårmuskelen er spent og kneleddet bøyes kraftig.

Rehabilitering ved PFSS

Smerten ved PFSS, patellofemoralt smertesyndrom, skyldes ofte en lokal betennelse i kneskålen, og avlastning av smertesonen er ofte en effektiv metode. Avlastning innebærer å unngå ekstrem belastning på kneleddet, noe som noen ganger kan være total hvile ved mer alvorlige problemer. Avlastning gir betennelsen mulighet til å roe seg ned og smerten reduseres ofte. Et avlastende knestøtte for PFSS hjelper ofte med å oppnå smertelindring raskt ved fremre knesmerter.

• Sykegymnastikk (rehabtrening) kan være effektivt ved PFSS, patellofemoralt smertesyndrom. Rehabilitering bør være individuelt tilpasset for best resultat. Rehabtrening ved PFSS fokuserer ofte på å styrke den fremre lårmuskelen. 
• Siden kneskålsenen er koblet til den fremre lårmuskelen, er det ofte veldig effektivt å regelmessig strekke både fremre og bakre lårmuskelen etter trening. Regelmessig stretching er ment å myke opp og unngå at muskler blir korte, noe som påfører mer belastning på musklens opprinnelse og feste. Systematisk stretching etter trening fungerer ofte veldig effektivt ved PFSS. En lang og myk muskel reduserer belastningen på kneskålen mot lårbenet, noe som kan gi direkte lindring ved smerte og problemer ved bøyd kneledd.
• Tilpass trening og teknikk for å finne et treningsprogram som kan gjennomføres uten problemer til tross for PFSS.
• Knestøtte for PFSS. En knestøtte for PFSS er spesielt tilpasset for effektivt å "løfte" kneskålen fra lårbenet, og dermed redusere belastningen på baksiden av kneskålen. Knestøtten har alltid en justerbar patella-pelott som gjør det mulig å øke eller redusere avlastningen i samsvar med behovene. Det er ofte vanlig at intensiv trening i trapper eller bakker krever mer effektiv avlastning, og derfor må knestøttene for PFSS kunne tilpasses for økt eller redusert støtte i samsvar med behov.