Kneleddets anatomi ved meniskskade
Kneleddet er et av kroppens mest utsatte ledd for skader og utsettes daglig for ekstreme belastninger ved å bære hele kroppens vekt. Kneleddets benstruktur består av tre bein som møtes midt i kneleddet. Lårbenet, kroppens største bein, møter skinnebenet og leggbenet midt i kneleddet. Mellom beinene i kneleddet ligger menisken. Menisken er delt inn i en indre og en ytre menisk, som begge fungerer som kneleddets støtdempere. Menisken er en slitesterk del av kneleddet og demper effektivt støtet mellom lårben og underben ved større belastning på kneleddet.
Meniskene fordeler belastningen i kneleddet effektivt takket være meniskens skålformede konstruksjon. Belastningspunktet mellom lårben og underben endres jevnlig ved bøying og strekking i kneleddet. Menisken spiller en viktig rolle ved bøy- og strekkbevegelser, da den fordeler kroppsvekten effektivt under begge.

Årsaker til meniskskade
Meniskskader er en av de vanligste årsakene til smerter i kneleddet, og årsakene er mange. Risikoen for meniskskade øker med alderen, da menisken blir skjørere på grunn av såkalte degenerative forandringer.
Ved idrettsutøvelse er meniskskader et vanlig problem i kneet. Skadene utløses og forårsakes av direkte vri-belastning ved kraftig påkjenning på kneleddet kombinert med vridning.
Meniskskader kan også utløses av dype knebøyninger, for eksempel huksitting.
Skader på den indre menisken er omtrent fire ganger vanligere enn skader på den ytre menisken. Den indre menisken er forbundet med det indre leddbåndet og blir ofte også skadet ved indre leddbåndsskader.

Tegn på meniskskade
Meniskskader rammer både den indre og ytre menisken. Ved skade på den indre menisken oppleves ofte smerte i den indre leddspalten mellom lår- og underben, og ved skade på den ytre menisken oppleves smerte lokalt i den ytre leddspalten. Smerten ved meniskskade beskrives ofte som stikkende smerte i leddet. 

• Meniskskader kan også føre til låsninger i kneleddet. Låsningene forårsakes ofte av at en del av den skadede menisken blokkerer kneleddets bevegelser. Problemer kan gjøre det vanskelig å oppnå full strekking eller bøying av kneleddet.
• Huksitting utløser ofte smerte ved meniskskade. Etter å ha sittet på huk kan kneet oppleves stivt og smertefullt.
• Kneleddet hovner opp lokalt over smerteområdet.

Rehabilitering ved meniskskade
Behandling av meniskskade med låsningseffekt i kneleddet skal alltid vurderes av medisinsk personell for vurdering av kirurgiske eller fysioterapeutiske tiltak.
Tiltakene fokuserer på smertelindring, muskelstyrking og reduksjon av hevelse i kneleddet. Et kompresjonsgivende knestøtte for meniskskader er spesialdesignet for å stabilisere kneleddet og redusere hevelse.

• Unngå hukende aktiviteter og minimér belastning på bøyde knær.
• Ved opplevd kneleddinstabilitet i kombinasjon med meniskskade kan en stabiliserende knebeskyttelse være svært effektiv. Beskyttelsen bør ha sideavlastende skinner for optimal stabilitet og kontroll.
• Unngå rotasjonsbevegelser i kneleddet for effektivt å avlaste menisken og minimere rotasjon over det skadede området.
• En fysioterapeut utformer et tilpasset rehabiliteringsprogram for meniskskade. Rehabiliteringen skal være individuelt tilpasset med hensyn til skaden og opplevde problemer.