Hælseneinflammation

Hælsenen er en kraftig sene som går fra den nedre kanten av hælen og overgår til den store leggmuskelen. Hælsenen utsettes daglig for ekstreme påkjenninger både ved normal aktivitet, trening og fysisk aktivitet. En normal dag belastes foten og hælsenen med ca 5000 skritt, ved løpetrening kan antallet skritt dobles, noe som gir stor risiko for en overbelastningsskade.
Majoriteten av hælseneinflammasjoner i hælsenen er forårsaket av overbelastning.

Vårt bestselgende produkt

CoTEX Achillex ved akillessenebetennelse

CoTEX Achillex -  kombinasjonsortose for akillessenebetennelser

999 NOK

Hælseneinflammation gjør ofte vondt midt på hælsenen, men det kan også forekomme betennelse i festet til hælsenen på den ytre delen av hælen. Hælsenen føles ofte stiv og gjør vondt ved belastning, spesielt om morgenen eller etter en lengre tids hvile. Betennelse i hælsenen kan også føre til lokal hevelse rundt hælsenen, og ved kraftige betennelser kan huden bli rødaktig med lokal varmeøkning over hælsenen. Hælseneinflammation oppstår ofte ved kraftig økt treningsmengde og treningsintensitet, men kan også oppstå ved normal belastning, ofte som en overbelastningsskade.

Anatomi - hælseneinflammation
Hælsenen (achillesenen) er kroppens kraftigste og sterkeste sene. Hælsenen går fra utsiden av hælens bakre del på baksiden av underbenet og overgår i den bakre leggmuskelen. Hælsenen har en viktig funksjon i å overføre leggmuskelens kraft til foten og muliggjør kontroll av foten i bøyning og strekk. Hælsenen er involvert i hvert skritt vi tar hele tiden.
Utløsende faktorer ved hælseneinflammation er oftest overbelastning av hælsenen. Kraftig økt treningsmengde, høyintensiv trening eller belastning ved gjentatte anledninger eller raskt økt treningsmengde kan være utløsende faktorer til hælseneinflammation.

Symptomer ved hælseneinflammation

  • Problemene forårsaker ofte lokal hevelse og ømhet over området for betennelsen.
  • Morgenstivhet og smerte i hælsenen, ofte med igangsettingsproblemer etter en viss tids hvile eller nattsøvn.
  • Hevelsen i hælsenen bidrar til redusert bevegelse i ankelleddet med en tydelig stivhet når hælsenen arbeider.
  • Smerten i hælsenen tiltar ved aktivitet. Den vonde hælsenen gjør over tid det vanskelig å øke belastningen på hælsenen.
  • Hælsenen kan også knirke ved belastning forårsaket av hælseneinflammation.
  • Hvilesmerter forekommer også ved hælseneinflammation, ofte ved langvarige betennelser.

Hva gjøre ved hælseneinflammationer?
En betent hælsene bør ikke overses, da langvarige problemer med hælseneinflammation kan være vanskelig å behandle. Jo tidligere tiltak settes inn, desto bedre er forutsetningene for å bli problemfri raskere.

  • Når hælsenen har fått en lokal betennelse, er avlastning og hvile viktig.
  • Avlastning innebærer å ikke utsette hælsenen for samme høye belastning, noe som kan være total avholdenhet ved kraftigere problemer i korte perioder. Avlastning gir hælseneinflammation mulighet til å roe seg ned og reduseres ofte i smerte.
  • Anatomiske forutsetninger med overpronasjon i foten bidrar til at hælsenen arbeider mer i sidelengs retning. Hælsenens unormale arbeidsområde er opp og ned, og pronasjon kan være en av de utløsende årsakene til at hælseneinflammation utvikles. Ved påvist overpronasjon motvirker en pronasjonssåle effektivt pronasjonstendensen og minimerer hælsenens arbeid i sidelengs retning.
  • Avlaste hælsenen ved hjelp av en hælsenkile. Hælsenkilen bidrar til å redusere hælsenens arbeidsområde opp og ned, noe som ofte fungerer direkte smertelindrende.
  • Spesifikke hælseneortoser kombinerer avlastning av en avlastende hælkile innebygd i ortosen med optimal kompresjonsbehandling av hele hælsenen for å motvirke lokal hevelse.
  • Hevelse i hælsenen innebærer ytterligere smerte og stivhet, som en hælseneortose effektivt motvirker.
  • Fysioterapi – rehabiliteringstrening for hælseneinflammationer. En fysioterapeut kan individuelt tilpasse rehabiliteringstrening for optimal trening i samsvar med individuelle behov.

Denne teksten er gjennomgått av:

Jeg heter Maja Nilsson og er autorisert fysioterapeut av Socialstyrelsen. Jeg tok min fysioterapiutdanning, med spesialisering i atferdsmedisin, ved Mälardalen University. Jeg har videreutdanning innen OMT nivå 2, CSPT (sertifisert idrettsfysioterapeut), idrettsmedisin, tørrnåling og vektstangrehabilitering. Jeg driver en idrettsskade klinikk og jobber med idrettslag.