Løperkne

Løperkne er en vanlig skadetilstand som ofte rammer løpere, med smerten lokalisert til utsiden av kneleddet. Årsaken til løperkne skyldes ofte en mekanisk irritasjon i det iliotibiale båndet, forårsaket av at senebåndet glir over utsiden av lårbenets nedre del. Den mekaniske irritasjonen som forårsaker løperkne bidrar til en lokal betennelse. Ved hvile avtar smerten, men den kommer tilbake når man aktiverer seg igjen.

Vårt bestselgende produkt

Bestselger
Knestøtte Løperkne ITB

Knestøtte Løperkne ITB er en unik knestøtte for løperkne uten å påvirke kneleddets bevegelsesmønster.

499 NOK

Behandling for løperkne
Ved løperkne kan problemene behandles effektivt med et varmende knestøtte for løperkne over kneleddet. Knestøtten for løperkne er et varmende, kompresjonsgivende støtteprodukt som ofte gir direkte smertelindring ved aktivitet og løping. Knestøtten for løperkne bidrar også til økt oppvarming av muskler og sener, og motvirker stramme muskler, noe som effektivt kan lindre friksjonssmerter ved løperkne. Hvis overdreven pronasjon i foten forekommer, er risikoen for å utvikle løperkne større. Pronasjonsproblemer kan effektivt motvirkes og korrigeres med hjelp av pronasjonsåler og pronasjonskompenserende sko. Behandlingskombinasjonen av knestøtte, pronasjonsåler og aktiv tøyning kan være svært effektiv ved problemer og smerter forårsaket av løperkne.

Anatomi ved løperkne
Løperkne forårsaker smerter på utsiden av kneleddet, men årsaken involverer muskler og sener fra hoften og hele veien ned til kneleddet. Muskelen tensor fasciae latae, som har utspring i hoften, går over i det iliotibiale båndet som løper langs hele lårets utside og fester seg på utsiden av underbenet. Det iliotibiale båndet passerer på vei til sitt feste over lårbenets ytre benfremspring (laterale femurkondylen). Ved ensidige, kraftige bøyinger og strekk i kneleddet, som ved monoton løping, glir det iliotibiale båndet over lårbenets fremspring, med risiko for irritasjon og betennelse, kjent som løperkne.

Symptomer på løperkne

  • Løperkne gir tydelige smerter på utsiden av kneleddet, lokalisert til lårbenets nedre ytre benfremspring.
  • Økt smerte ved løping, ofte med en smerteutvikling som gjør det umulig å fortsette.
  • Trykksmerte på utsiden av kneleddet. Området kan føles varmere og lett hovne opp ved kraftigere betennelser.

Årsaker til løperkne
Løperkne er en mekanisk utløst irritasjon i det iliotibiale båndet. Faktorer som øker risikoen for å utvikle løperkne inkluderer:

  • Pronasjonsproblemer i foten. Pronasjon (innadrotasjon) øker belastningen på benet, forårsaket av innadrotasjon fra foten opp i kneleddet.
  • Ulik benlengde.
  • Økt mengde løpetrening i bakker kan utløse løperkne og smerter.
  • Overbelastning, som for høy treningsmengde med for mye friksjon for det iliotibiale båndet, kan føre til løperkne.
  • Kort, stramt og stivt ytre lår (tensor fasciae latae) øker risikoen for løperkne.

Hjelp ved løperkne, rehabilitering
Rehabilitering av løperkne kan være tidskrevende, som med all rehabilitering. Behandlingen omfatter ofte flere forskjellige aktiviteter for å oppnå best mulig resultat.

  • Avlastning: Ved alle betennelsesproblemer gir avlastning raskere resultater. Avlastning innebærer å unngå aktiviteter som utløser smerte og problemer. Allerede etter noen dager kan symptomene og smerten avta ved lettere belastning.
  • Knestøtte: En knestøtte for løperkne øker varmeutviklingen over nedre del av det iliotibiale båndet og gir ofte umiddelbar smertelindring.
  • Pronasjonskorreksjon: Løperkne kan utløses av overpronasjon i foten. En stabiliserende pronasjonsåle hjelper ofte effektivt med å motvirke pronasjon og reduserer friksjonen i kneleddet.
  • Kompensasjon for ulik benlengde: En kompenserende hælkile kan utligne benlengdeforskjell på opptil 6 mm i en vanlig løpesko.
  • Tøyning: Tøyning av muskler med utspring i hoften og overgangen til det iliotibiale båndet er en effektiv behandlingsmetode. Målet er å redusere muskelspenningen over den ytre femurkondylen og dermed lindre friksjonssmerter forårsaket av løperkne.

Denne teksten er gjennomgått av:

Jeg heter Maja Nilsson og er autorisert fysioterapeut av Socialstyrelsen. Jeg tok min fysioterapiutdanning, med spesialisering i atferdsmedisin, ved Mälardalen University. Jeg har videreutdanning innen OMT nivå 2, CSPT (sertifisert idrettsfysioterapeut), idrettsmedisin, tørrnåling og vektstangrehabilitering. Jeg driver en idrettsskade klinikk og jobber med idrettslag.